Surfers on Praia do Guincho

Nå i disse mørke vinterdager, så savner jeg de varme og late dagene på stranden. Derfor mimrer jeg tilbake til permisjonstiden med lillegutt og en av de lengste ferieturene vi hadde som småbarnsforeldre.

Vi bestemte oss ganske tidlig for at de siste ukene av permisjonen skulle brukes på å reise! 3 uker på tur, oss to og lillegutt som da var 10 måneder gammel. Han har det så gøy når vi er på tur og vi ser at han vokser utrolig mye på alle nye opplevelser! Turen til Fuertaventura gikk jo så bra, så vi var ikke noe bekymret for flyreiser eller å være borte fra hjemmet. Etter å ha blitt bitt av surfebasillen, var det helt klart at vi måtte finne et sted hvor vi kunne kaste oss ut i bølgene igjen. Etter litt research falt valget på Portugal. Det skulle derimot vise seg at surfing ble det vi gjorde minst av her nede. Værgudene ville nemlig ikke slippe oss til i bølgene!

Men la oss ta det fra starten av:

Før vi fikk barn hadde vi tilbragt noen dager i Portugal for å feire nyttår. Vi likte oss så utrolig godt der, menneskene er så hyggelige, naturen er så vakker og frodig og selvfølgelig massevis av sandstrender som faller spesielt godt i smak hos undertegnede. Itillegg lukter det så utrolig godt der! Det høres kanskje litt rart ut, men uansett hvor vi gikk så måtte jeg stadig kommentere hvor godt det luktet, det var ikke noe spesiell utpreget mat- eller parfymelukt, Portugal bare dufter naturlig godt!

Derfor ønsket vi å reise tilbake hit, nærmere bestemt til kysten rett utenfor Lisboa, til en liten by som heter Cascais.

christina-nelson-photography_cascais-2

christina-nelson-photography_cascais

Først skulle vi tilbringe noen dager på et hotell som lå rett på stranden, kjent for å være et møtepunkt for surfere og masse bra bølger! Muchaxo hotell er et gammelt hotell, men det har til gjengjeld tidenes utsikt over surfestranden – Praia do Guincho. Hver morgen kunne jeg gå ut på balkongen vår med minsten i armene for å se på soloppgangen og få med meg første pulje med morgensurfere som parkerte utenfor, lempet ut surfebrettet fra baksetet av bilen og sto og diskuterte vind og bølgeforhold mens de dro på seg våtdrakten. Man kunne lett se at disse var de lokale og proffe surfegutta som dro ned hit for å rekke å komme seg ut i bølgene før jobb. Jeg så flere av de bytte ut våtdrakt med dress når de kom opp igjen fra stranden, for å så kjøre videre på kontoret. Da er du dedikert til surfing! Jeg synes det var så rått. Finnes det egentlig noen bedre start på dagen enn det, om man må tilbringe resten av dagen innelåst på et kontor?

Så ja, vi bodde virkelig midt i surfemekka her på Guincho og jeg elsket det!

Dette hotellet er perfekte å ha som base, hvis du skal ned hit for å surfe, det er kjempebillig å bo her og du bor rett på stranden.

christina-nelson-photography_cascais-3

IMG_1089

christina-nelson-photography_cascais-5

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Utsikten fra hotellrommet

Jeg har sikkert nevnt det før, men noe av det aller beste jeg vet, er den første dagen man våkner opp et nytt sted og skal bli kjent med omgivelsene – alt fra å lokalisere frokostbuffeten på hotellet, til å komme seg ut og utforske stranden og kjenne på vannet.

Vår første morgen på Guincho og stranden glødet i det gyldne sollyset. Lillegutt var oppe i god tid før frokostserveringen startet på hotellet, så vi gikk en tur ned til den fine stranden for å teste ut vanntemperaturen og beundre det vakre landskapet som vi nå befant oss i.

Se så liten han var 🙂

christina-nelson-photography_cascais-9

Stranden her var så fantastisk fin! Praia do Guincho ligger rett ut mot Atlanterhavet og dermed er hele kysten her særlig utsatt for raske endringer i temperatur og svært usikre værforhold, men det var så inspirerende å ta bilder siden lyset og himmelen endret seg dramatisk hele tiden.

christina-nelson-photography_cascais-4

IMG_1658 1

Tid for frokost med litt utsikt
Drømmestranden

Selv om solen strålte for oss den første morgen her, så snudde dette ganske fort desverre. Vi har en tendens til å være litt uheldig med været når vi er på tur. Uken før vi ankom hadde det vært 30 grader pluss, men nå ble det blitt relativt kjølig og mye vind. Dette resulterte selvsagt i stoooore bølger nede på stranden.

Det var desverre ingen ledige surfetimer som vi kunne delta på, men det var fritt frem for å leie utstyr til å komme seg ut i vannet og surfe monsterbølgene. Vi var litt overrasket over at han i butikken ikke virket noe bekymret for at oss nybegynnere skulle begi oss ut i dette ville og sinte havet. Men straks vi ruslet ned på stranden med brettet under armen, kom badevakten løpende ned og lurte på hva i all verden vi skulle med de surfebrettene. Han gjentok flere ganger at vi måtte holde oss unna bølgene, det var altfor farlig å surfe nå!

Jeg lurer sånn på hva som gjør at vi skiller oss så innmari ut fra de lokale surferne, hvorfor skulle ikke vi være like pro som de ute i vannet? Det kan kanskje ha noe å gjøre med de litt kjedelige våtdraktene og leie-brettene våre tenker jeg. Kanskje vi til og med bærer brettet “feil” når vi går bortover stranden? Vi har nok en del å lære! Ah, jeg gleder meg til vi en dag blir mer integrert i surfekulturen og kan utgi oss for å være norske surfelegender!

Badevakten hadde fraskrevet seg alt ansvar hva enn som angikk oss og mens vi sto og betraktet disse voldsomme bølgene, kom noen av de lokale surfegutta bort og de også gjentok at vi burde ikke risikere livet for litt surf! Vi kunne se hvilken kraft som fantes i disse bølgene og det gjorde oss veldige ydmyke. Det hel endte med at jeg satt i sanden med lillegutt, mens mannen bestemte seg for å teste ut de aller minste bølgene som rullet inn på stranden. Men til og med der fikk han juling og ga opp ganske fort.

1-0 til bølgene

Og dette la egentlig grunnlaget for resten av “surfeferien” vår. I dagene som fulgte blåste det bare mer og mer og bølgene ble bare større og voldsommere for hver dag!

Heldigvis er det nok å finne på her på Portugals frodige vestkyst. Det positive med at surfingen gikk litt i vasken, var at vi fikk utforsket denne delen av landet og sett utrolig mye fine steder.

I de neste innleggene skal jeg fortelle om våre utflukter til eventyrbyen Sintra, bilturer gjennom trollske skoger, nabolaget vårt med de overdådige og luksuriøse ferieboligene i Cascais og selvsagt masse strandbilder. Stay posted!

Vakkert og farlig

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *