Det var som om vi hoppet over våren. Gikk rett fra snø og vinter og varme jakker til strålende sol, svette t skjorter og bar hud. Hvert år gleder jeg meg til å følge med på de ørsmå endringene i naturen og omgivelsene rundt meg, idet vi sakte strekker oss ut av vinterdvalen.

Så lenge og utålmodig hadde jeg ventet på våren og med ett var den kommet og gått, knoppene på trærne var nå i full blomst, de små glimtene av gresstrå på bakken, var nå struttende grønne plener og fuglene kvitret i vei og vekket meg i god tid før alarmen.

Sommer var her!

Sommerdagene kan likevel forsvinne så fort som de kom og vi ville utnytte de best mulig! Spesielt med alle fridagene som er i mai, hadde vi den perfekte muligheten til å komme oss ut i marka og teste ut det nye teltet.

Favoritt teltplassen på Øyungen var det selvsagte målet og vi kunne ikke komme oss fort nok fra jobb, skifte til shorts og pakke ned bilen med alt av utstyr, mat og soveposer. Vi hentet minsten i barnehagen og derfra kjørte vi ut mot marka, retning Maridalen.

Øyungen er virkelig det perfekte stedet å dra på telttur med barn. Parkerer du bilen på Skar, er det kun en snau time med gåing, trilling eller sitting i bæremeis (eventuelt alle tre for vår del). Det er to grusveier du kan følge opp til Øyungen, ta gjerne den til høyre, som er helt klart den fineste stien langs elven, med flere majestetiske fossefall, høye fjellskrenter og trestammer i rare fasonger, som tatt rett ut fra et eventyr!

Det er som sagt en kort og fin tur og barna får følelsen av å være langt ute i villmarken. Jo lenger inn du går i skogen og jo mer du blir omringet av furutrærne, jo mer senker man skuldrene og puster dypt med magen. Den konstante brummingen fra fossen og elven som renner nedover dalen, hvisker vekk alle andre tanker fra jobb og hverdagsmas.

Vi ankom Øyungen, idet solen hadde startet på sin nedstigning og det blikkstille vannet  var dekket av et gyllent lys. Røyken steg opp fra ulike bålplasser ved vannkanten og vi slo leir på den faste plassen vår: en liten slette med gress og flate svaberg som leder ned mot vannet.

Middag på stormkjøkken, hente iskaldt drikkevann rett fra dammen og samle ved for å lage bål, er noen av de få gjøremålene som gjennomføres med stor glede.

For et privilegie det er å kunne ta seg en pause midt i uken og komme seg ut i frisk luft, sole seg og være aktiv. Ikke minst dele alt dette med lille N og se hvor mye han nyter å være ute i det fri og hvor gøy han har det på tur. Det er en stor opplevelse for han hver gang. Denne gangen var vi alle med og bygde gapahuk eller “gaupe hytte” som han kalte det og flere turgåere kom bort og ville fotografere mesterverket vårt 🙂

Jeg tok meg selv i å reflektere over hvor heldige vi er som kunne være ute hele døgnet på et så vakkert sted. Kjenne hvor rolig og avslappet man blir av å legge vekk alt av bekymringer og glemme alle forpliktelser. Å kun fokusere på kvalitetstid med mine to nærmeste er en skikkelig luksus. Denne dagen og de øyeblikkene der i norsk natur på en strålende solskinnsdag; med egg og bacon stekt på stormkjøkken og fruktnøtt melkesjokolade til dessert, det slår faktisk fem stjerners hoteller og gourmet restauranter.

Slike øyeblikk er virkelig oppladning av kropp og sjel. Man glemmer mobiltlelefonen og kontakten med omverdenen og lever virkelig i nuet og får muligheten til å være 100% tilstede med de som betyr mest.

Og selvsagt måtte jeg bade idet iskalde vannet! Selv om jeg mister følelsen i beina etter kun noen få sekunder etter at jeg løper uti, så er det ingenting mer forfriskende og befriende!

Vi blir alltid sittende rundt bålet på kvelden og havner i en lett bålhypnose. Når vi legger oss tar det alltid en stund før jeg klarer å sovne og blir liggende i mørket og høre på fuglekvittringen (jeg er overbevist om at fuglene på Øyungen er oppe hele natte). Men på et tidspunkt, må jeg nok ha sovnet, bysset av den jevne duren fra fossen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.